Åtte av ti nye biler som selges i Norge, er nå elektriske. Skiftet er en grønn transportrevolusjon. Men om man tar hele elbilens livsløp fra fabrikk til bilopphuggeri, hvordan ser klimaregnskapet ut? Og hvordan påvirkes miljøet av de mye tyngre elbilene?
Elektrisk stemning
Transportsektoren er en klimaversting. Forflytting av varer og mennesker står for én fjerdedel av EUs totale karbonutslipp, ifølge European Environment Agency. Her står veitransport for brorparten av utslippene, med hele tre fjerdedeler av totalen. Personbilen er ansvarlig for rundt 40 prosent.
I Norge utgjorde veitrafikken 17 prosent av det totale karbonutslippet i 2020. Et av samfunnets hovedtiltak for å redusere klimagassutslipp er elektrifisering. Og her står transportsektoren sentralt – med persontransporten som lederstjerne. Innen få år skal hele den norske personbilparken bli elektrisk.
Kostbar klimasatsing
«Ingen land i verden har flere elbiler pr. innbygger enn Norge», skriver regjeringen på sine hjemmesider. 64 prosent av det norske nybilsalget i 2021 var elbiler, som nå utgjør 13 prosent av den totale bilparken her til lands. Og mer er det blitt!
Fra fabrikk til bilopphuggeri
For å nå EUs nullutslippsambisjoner innen 2050 må alle kluter til. Da føyer nullutslipps-bilen seg naturlig inn i folden av tiltak. Men har elbilen egentlig null utslipp?
Nullutslippsbegrepet er myntet på at karbonutslipp fra bilens fremdrift som fra en vanlig forbrenningsmotor, er fraværende. Men det er også knyttet utslipp til kjøretøyets produksjon og gjenvinning, samt strømproduksjon. Vil elbilens totale klimakostnad alltid vinne over de tradisjonelle forbrenningsmotorene?
Livsløpsvurderinger av elbilens utslipp fra krybbe til grav – fra fabrikk til bilopphuggeri – søker å svare på akkurat dette. En av de grundigste analysene så langt er gjort av ICCT (International Council on Clean Transportation), som i 2021 utga en global sammenligning av livsløpsutslipp fra fossile og elektriske biler.
Undersøkelsen hevder å ta for seg samtlige og livslange utslipp fra produksjon av både kjøretøy og drivstoff, i alt fra uthenting og prosessering av råmaterialer, til raffinering, produksjon og forbruk samt resirkulering og avfallshåndtering.
Analysene ble gjort separat for Europa, Kina, India og USA, som til sammen står for 70 prosent av det globale kjøretøymarkedet. I tillegg ble resultatene fra 2021 sammenlignet med det estimerte utslippet for biler registrert i 2030, altså om åtte år.
For 2021 gikk elbilen klart seirende ut i samtlige regioner. Dette til tross for at elbilen jevnt over har høyere produksjonsutslipp enn tilsvarende fossildrevne kjøretøy.
Men fordelen var tydeligst der strømmiksen har en stor grad av fornybar energi. Eksempelvis har europeiske elbiler registrert i 2021 nesten 70 prosent lavere klimaavtrykk enn tilsvarende fossilbiler. I India derimot – hvor kullkraft fortsatt er en betydelig andel av strømmiksen – er besparelsen kun på mellom 19 og 34 prosent, ifølge ICCT.
Resultatene for 2030 viser en ytterligere klimagevinst av å velge elektrisk. Dette er basert på en antagelse om videre utfasing av fossil kraft.
Miljødirektoratet presenterer en tilsvarende konklusjon på sine hjemmesider: «Livsløpsanalyser viser at dersom vi inkluderer utslipp fra produksjon av strøm og kjøretøy, har elbilen lavere klimagassutslipp gjennom sin levetid enn en sammenlignbar bensin- eller dieselbil. Det er også tilfellet når strømmen som brukes i elbilen, produseres av kull».
Kilde: Aftenposteninnsikt.no