Få, om noen, trosretninger krever faste så ofte som Den etiopiske ortodokse kirken. Prester og nonner må avstå fra fra animalske produkter, olje og vin 250 dager i året, andre troende 180 dager. I de 40 adventsdagene før den ortodokse julefeiringen 7. januar, får de troende kun ett vegansk måltid pr dag. Men måltidet behøver slett ikke å være trist, selv om det er skrint.
I det etiopiske kjøkken er selv magre retter meget smaksrike. Shiro, for eksempel , er en gryterett laget av kikertmel rørt ut i varmt vann og krydret med berbere. Dette er en karakteristisk etiopisk krydder-blanding som vanligvis inneholder tørket chilli, sort pepper og krydder som kanel, ingefær og spisskummen.
Når Shiro står og putrer, fylles huset med en varm aroma av jul. Den spises gjerne sammen med bresert, krydret kål og injera, et syrlig etiopisk brød laget av gjæret teff-mel (teff er en etiopisk, glutenfri kornsort). Injera har en fløyelsaktig konsistens og en varm smak, og gjør deg akkurat passe mett.
Og siden denne retten hverken inneholder animalske produkter eller olje, er den en akseptabel rett under fasten. Spist i denne sammenhengen hjelper shiro folk til å tenke over de større spørsmålene rundt matvaner og kropp. Hvor mye kjøtt, og noe, trenger de virkelig å spise? Kan mindre mat, ettertenksomt tygget, være mer tilfredsstillende enn mer matt som spises raskt og automatisk? Er de lykkeligere når de blir drevet av sin appetitt eller når de kontrollerer den?
Det å avstå fra alkohol eller burgere i en måned kan sporet til lign, spørsmål blant ikke-troende. Det fører dem muligens ikke nærmere det guddommelige, men det kan bringe dem nærmere en forståelse av deres egne behov. Det er selve poenget med en midlertidig forsakelse. De som er avholdsfolk og veganere i januar, vil i det store og hele, vøre alkoholdrikkende kjøttetere igjen innen februar. Men kanskje nyter de drinken eller biffen litt mer etter å ha vært den foruten?
En påminnelse om verdien og gleden ved mat
Kilde: The Economist
Comentários