ALDERISME - hva er det?

Blir eldre diskriminert og tilsidesatt i Norge?

Ja, mener skribent i Nationen, Kari Gåsvatn. Saken har vakt oppmerksomhet, og eldreombud Bente Lund Jacobsen har vært ute og kommentert:



"I Eldreombudet er vi glade for alle som vil være med på å bekjempe alderismen. Med alderisme mener vi stereotypier, fordommer og diskriminering på grunnlag av alder.

Min appell er: Blir du stakkarsliggjort eller undervurdert etter hvert som alderen øker? Si ifra. Snakker du med barnestemme til eldre mennesker? Tenk deg om. Kjenner du nesten bare folk på din egen alder? Bli kjent med noen fra en annen generasjon enn din egen.

Alderismen må kjøres på dynga. Og det er en av grunnene til at vaktbikkja Eldreombudet må opprettholdes."


Begrepet alderisme ble lansert av den amerikanske gerontologen Robert N. Butler i 1969 (Butler 1969). Den gang for over 50 år siden definerte han alderisme som en aldersgruppes fordommer overfor en annen aldersgruppe. Han tok utgangspunkt i rasisme, Black Power og Malcolm X og beskrev alderismen som sammenvevd med diskriminering etter hudfarge og sosial klasse. Senere avgrenset han sin definisjon til å gjelde stereotypisering og diskriminering av mennesker fordi de var gamle og sammenliknet med rasisme og sexisme; diskriminering på grunn av hudfarge og kjønn (Butler 1975, 1980).


Etter at Butler lanserte begrepet og sine ulike definisjoner, er alderisme også av andre definert på mange ulike måter og med ulik grad av presisjon. Iversen, Larsen & Solem (2009) har gitt en oversikt over et 20-talls definisjoner og foreslått en som tar opp i seg mye fra tidligere definisjoner.


Etter denne definisjonen omfatter alderisme stereotypier, fordommer og diskriminering av eldre mennesker, basert på deres kronologiske alder eller fordi de oppfattes som «gamle» eller «eldre». Alderismen kan være positiv eller negativ, kan utrykkes direkte eller være implisitt eller ubevisst, og kan finnes på individ-, gruppe-, og på samfunnsnivå. Alderisme finnes hos personer når de har holdninger som er preget av stereotype, fastlåste oppfatninger av aldring og eldre personer, og av fordomsfulle, forhåndsinnstilte følelser (fordommer) overfor aldring og eldre personer. Disse oppfatningene og følelsene skaper en beredskap til å handle på bestemte måter i forhold til aldring og eldre personer.


Denne forståelsen tar utgangspunkt i trekomponentmodellen for holdninger (Allport 1954, Rosenberg & Hovland, 1960) som i stor grad er brukt i teori om alderisme (WHO 2021, Godawa 2021), selv om det også brukes andre definisjoner (Snellman 2021). Aldersdiskriminering kan begrepsmessig inngå i alderismen, eller diskriminering kan være en mulig følge av alderismen. Noe som taler for det siste er at alderisme ikke nødvendigvis må føre til alders-diskriminering. For eksempel når det er forbudt å diskriminere eldre, kan folk som er sterkt preget av alderisme legge bånd på seg og ikke slippe alderismen løs i form av direkte diskriminering. Stanciu (2020) peker på at slik manøvrering vekk fra aldersdiskriminering vil være lettere når ens verdier er preget av ”selv-transcendens”, eller at en legger minst like mye vekt på andres ve og vel som på egne egoistiske interesser. Det kan med andre ord ligge sperrer mot at alderisme kommer til uttrykk som aldersdiskriminering, både i individet, i lovgivningen og i kulturelle normer.


31. MAI 2022 ALDERISME OG ALDERSDISKRIMINERING – EN SAMFUNNSUTFORDRING 23.05.2022


Dessuten, aldersdiskriminering kan forekomme uten at det ligger alderisme i bunnen. Under pandemien har vi sett mye aldersdiskriminering, både positiv og negativ, som er begrunnet faglig i epidemiologisk vitenskap. Det er like fullt aldersdiskriminering, såkalt pragmatisk diskriminering (Fletcher 2021) som er diskriminering med gode hensikter og gode begrunnelser. Den gode diskrimineringen kan likevel kan ha negative bivirkninger og forsterke alderismebetinget aldersdiskriminering (Monahan, Macdonald, Lytle m.fl. 2020).

Eksempler på alderisme og aldersdiskriminering Et eksempel som kan illustrere forskjellen mellom alderisme og aldersdiskriminering kan vi finne i bruksanvisningen til en COVID-19 hjemmetest (fra Siemens). Det står det: ”Neseprøver fra personer under 12 år og over 70 år bør tas av eller under tilsyn av voksne”. Dette er alderisme som er basert på og som forsterker stereotypier av personer over 70 år som inkompente og ute av stand til å ta en prøve selv. Dessuten eksluderer bruksanvisningen 70-åringene og de enda eldre, fra kategorien ”voksne”. Siden det ikke er noe som hindrer folk over 70 i å ta prøven selv, er det ikke direkte aldersdiskriminerende i betydningen forskjellsbehandling, men indirekte er anbefalingen diskriminerende og i alle fall alderistisk. Dette eksemplet illusterer også at skillet mellom alderisme og aldersdiskriminering ikke alltid er enkelt og entydig. Fastlåste oppfatninger (stereotypier) f.eks. “Eldre arbeidstakere har lav produktivitet” Forhåndsinnstilte


Kilde: Senter for seniorpolitikk

15 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle