Den unike britiske undersøkelsen har fulgt 5.362 personer fra de ble født i samme uke i mars 1946. Den siste studien avslører faktorer som øker demensrisiko.

Douglas fulgte opp et representativt utvalg på 5.362 barn fra Wales, Skottland og England, fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn. I dag er de som ennå lever, 76 år.

Det har blitt verdens lengste studie av hvordan levesett og bakgrunn påvirker menneskets helse livet gjennom.

Data er innsamlet fra disse personene i understudier hele veien. Den siste studien, Insight 46 , avdekker hvilke hjerneforandringer som følger med sunn aldring, og risikofaktorer for å utvikle demens, og spesielt Alzheimers sykdom.

Hjernealdring

Delstudien har undersøkt hjernen hos 502 personer fra kohorten siden 2016. Selv om de var like gamle, i alderen 69 til 72, da de ble undersøkt, varierte estimert hjernealder mellom 46 og 93.

Forskerne kan forklare omtrent en tredel av variasjonen ved å se på ulike faktorer fra hele livsløpet.

Personer med dårligere hjertehelse og høyt blodtrykk i en alder av 36 år hadde dårligere hjernehelse enn andre når de ble eldre. MRI-skanninger viser også en sammenheng mellom aldring av hjernen og sykdommer relatert til blodgjennomstrømming og blodårer i hjernen.

I en artikkel i The Conversation presenteres også andre funn fra Insight 46:

• Kognitiv funksjon i barndommen gjenspeiles i kognitivt nivå 70 år senere.

• Utdanning øker ikke bare mulighetene, det har også stor betydning for hjernehelse senere i livet.

• Vekttap sent i livet er i noen tilfeller et tegn på nedsatt hjernehelse

– Helseundersøkelser som dette, der de samme deltakerne følges helt fra oppvekst og til alderdom, er gullet som vil gi oss viktige svar på årsaker til sykdom, og hva vi kan gjøre for å forebygge og behandle bedre. Vi vet ikke nok om årsakene til demens, og denne studien er et viktig bidrag til økt kunnskap, sier seniorforsker Ragnhild E. Brandlistuen til NTB.

Hvis du vil lese mer, se forskning.no Artikkelen er offentliggjort idag.